Eksistens

50x50

De sitter der, som de alltid har gjort.

Ingen vet når det begynte.

Det spiller ingen rolle.

Rundt dem lever verden i lag av farger –

varme, levende, fulle av historie.

Ikke kaos. Liv.

Hvert penselstrøk et minne,

hver farge en opplevelse som har formet dem.

De gode stundene som sitter igjen i kroppen.

De tunge som etterlot noe dypere enn ord.

Alt det som bygger et menneske,

et bånd,

en historie.

Og gjennom alt dette satt de der.

De trengte aldri forklare det.

Trengte aldri bevise det.

Det var bare der –

varmt, stille, ubetinget.

Som en rot man ikke ser,

men som holder alt oppe.

Gjennom lagene. Gjennom fargene.

Funnet hverandre.

Som ikke trenger annet

enn å sitte slik.

Eksistens.

Det er nok.

Det har alltid vært nok.